En annen målsetning jeg har for fremtidige reiser er ikke forbundet til selve lokasjonen, men til reisemåte. Jeg ønsker å ta færre reiser, ja du leste rett!
Men med mer mening, mer kultur, mer historie, lavere tempo, flere togturer og færre store attraksjoner.

Dublin er et fint mål for en helgetur. Men det virkelige Irland, det gæliskspråklige og grønne landet i vest, det var det som trakk i oss.

Dette, tenkte jeg, er kortreist reiseglede. En spontan invitasjon. Familie eller gode venner. Få røre på kroppen, kjenne på frost og sol, få tid til den gode samtalen. Vite at hunden vil være god og trøtt resten av dagen. Det slo meg at hadde jeg vært i et annet land, og jeg hadde funnet et slikt tjern, og det på en slik strålende dag som denne helgedagen, så hadde jeg vært mektig imponert. Jeg hadde sikkert sagt “A-maaazing” til mitt reisefølge!

I en solsikkeåker i Spydeberg er sesongen på hell, og de store gule blomstene er gratis.
Det er et prosjekt til inntekt for SOS Barnebyer. En fin avslutning blir å plukke med seg to solsikker hver.

Jeg forklarer på mitt stakkato turist-spansk at jeg kjenner en jente i Norge hvis far er født i Chipude, og lurer på om noen på dette lille stedet vet hvem han er.

Inn døra kom kjekke Ciro Morales, og det ble tilløp til flørt mellom ham og Linda nordboer. Det ble en riktig klassiker av en sjekkehistorie: Ciro og Linda skravlet hele natten utenfor Gomera Lounge.

En uke i Spanias egen ferieby har gjort at vi smiler uten å tenke over det, der vi går til toppen av gata vår for å vente på bussen. En siste, stille morgenstund, i lyset og brisen.

Aragon kom overraskende på meg. Jeg ble kastet med på en pressetur med Det spanske turistkontoret da det oppsto sykdom blant de som skulle delta. En halvtime fikk jeg til å bestemme meg, og en halvtime til å pakke! Det er ingen sak å være impulsiv om en bare får tenkt seg om, og da hundevakt var ordnet og trillekofferten utstyrt med varme antrekk, var det bare å sette snuta mot Spania og legge ut på et eventyr med fullstappet program.

Togturer og Interrail er i vinden som aldri før. Visst er “melkeruta” til Hamburg en flaskehals og en frustrasjon fortsatt, men det går an å jukse til Kiel med danskebåten. Fra Oslo eller fra Gøteborg, som er naturlig for meg som er østfolding. Det var oktober da jeg og mitt faderlige opphav satte oss på toget til Gøteborg fra Moss, min fødeby.

Den kjente fortellingen om hobbitten Bilbos eventyr, var det som slo meg da jeg skulle reise til England med tog fra Norge, og tilbake igjen.
Jeg møtte ingen drager og ingen dverger. Gollum så jeg aldri noe til. Onde krefter holdt seg borte. Derimot gjorde jeg mine erfaringer om ferger og hoteller, byer jeg ikke hadde tenkt å stoppe i, hvite klipper og deilige, grønne åser.
Det var tid for Interrail i England!