VEIEN VIDERE: Som Bilbo Baggins i Hobbitten sier: det er farlig å gi seg i kast med Veien: du vet ikke hvor du ender opp til slutt. Irlands vestkyst er akkurat sånn. Perfekt for en uplanlagt omvei eller tre.
I slutten av mai reiste jeg med særdeles hyggelig reisefølge til et forjettet land, den grønne øya: Irland. Vi bestemte oss fort for å droppe Dublin og andre større byer.
Irlands vestkyst har europas lengste kystvei- Wild Atlantic Way. Selv om landet er lite, er kyststrekningen full av kriker og kroker, fjorder og halvøyer. Strender, klipper og svingete veier med vill fartsgrense. Tett vegetasjon så grønn at det nesten svir i øynene. Palmelignende trær.
Perfekte små fjell som bakteppe i innlandet i nord, grønne sletter og bølgende åser i sør.
På vei mot kyststrekningen i vest stopper vi i vikingbyen Wexford for en matbit: fish and chips.
Chipsen her hadde litt å gå på, mens “fishen” var himmelsk- sprellfersk og perfekt fritert. Er du innom Wexford noen gang så spis på Sharky`s og gå en tur langs vannet.
Første natten ble det overnatting hos en eksentrisk og vennlig landlady i Kinsale. Hun hadde en blind hund samt hjerterom og husrom til en bittelitt stiv pris, men dette er forståelig da det er et veldig populært område med mange kjente restauranter og trivelige butikker, og det er nær Cork.
Nordover falt overnattingsprisene i takt med prisen for et godt måltid ute.
Vi fikk med oss Baltimore Beacon med dramatisk kystlandskap (trodde vi- det skulle bli mer!), Radiostasjonen på Mizen Head og på vei dit: Barleycove Beach innhyllet i magisk tåke.
På Dinglehalvøya spiste vi et fantafornøyelig måltid på sjømatrestauranten Out of the Blue.
Her var det chipsfri sone og nyyydelig fisk rett fra havet.
Så bar det videre til Clare og Kerry, Aran-øyene og The cliffs of Moher- eller The cliffs of Insanity i eventyrfilmen The Princess Bride. Når du kjører i dette landskapet anbefales musikken fra filmen, komponert av Mark Knopfler. NB: Disse klippene er en stor attraksjon. Du må forvente en god del mennesker og en god del gåing. Men landskapet er fantastisk!
Vi hadde en uforglemmelig overnatting på den minste av Aran-øyene, Inisheere eller Inis Oirr.
Her er kuene gjerdet inne av steingjerder som i gammel tid, hestedrosjer kjører fra havna og strendene har finkornet lys sand og turkist vann. Hit kommer unge mennesker for å lære gælisk språk, hit kommer turister som blir lokket av øylivet, og dublinere slår seg ned for å drive Bed and Breakfast. Det var på et slikt sted vi sov, og hadde en herlig stund på øya.
Dagen etter var vi ved et veiskille: skulle vi holde oss til planen og krysse landet ved Galway?
Eller skulle vi dra videre videre nordover og få med oss mer kyst? Vi valgte det siste.
Nå fulgte stadig villere natur: The Burren i Connemara, for første gang øde og grått, ikke grønt landskap. På vei mot Clifden i Connemara stoppet vi ved Ballynahinch castle, gikk en tur langs elven og spiste på slottets pub- med særdeles trivelig personale og en unik stemning.Byene Sligo og Donegal ble besøkt og bespist, begge steder bød på deilig tradisjonell mat.
Så var det Slieve League coast som ble vårt siste eventyr i Irland, disse mektige klippene som er blant europas høyeste. Hvor du må dra for enda høyere klipper? Færøyene og Norge!
Høydepunkter, landskap:
The Cliffs of Kerry har færre besøkende og en nesten like vill utsikt som The Cliffs of Moher.
Ballynahinch Castle- gå tur ved elven, spis godt i puben som er billigere enn restauranten.
Slieve league og strendene nær Sligo og Donegal. F eks Mullaghmore som har en hyggelig havn og endeløs sandstrand. Landskapet når du kommer fra Clare til Kerry er også helt wow.
Beste mat: Dagens fangst i cafeen Fishy Fishy i Kinsale/ Out of the Blue i Dingle.
Overnatting: B & B langs veien, bruk booking.com eller bestill direkte for rimeligere pris.
Vi hadde vår kanskje beste overnatting den siste natten nær Donegal, Kilard Farmhouse B & B vest for Killybegs. Det var mange som hadde annonsert med havutsikt, men DETTE var havutsikt! Stedet ligger nær en helt fantastisk strand, Fintra beach, en kort kjøretur unna.
Du kunne se over til tre fylker, minst, så lenge sikten var god. Fantastisk vertskap/ mat/ rom.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no
