Dublin er et fint mål for en helgetur. Men det virkelige Irland, det gæliskspråklige og grønne landet i vest, det var det som trakk i oss.

Dette, tenkte jeg, er kortreist reiseglede. En spontan invitasjon. Familie eller gode venner. Få røre på kroppen, kjenne på frost og sol, få tid til den gode samtalen. Vite at hunden vil være god og trøtt resten av dagen. Det slo meg at hadde jeg vært i et annet land, og jeg hadde funnet et slikt tjern, og det på en slik strålende dag som denne helgedagen, så hadde jeg vært mektig imponert. Jeg hadde sikkert sagt “A-maaazing” til mitt reisefølge!

I en solsikkeåker i Spydeberg er sesongen på hell, og de store gule blomstene er gratis.
Det er et prosjekt til inntekt for SOS Barnebyer. En fin avslutning blir å plukke med seg to solsikker hver.

Jeg forklarer på mitt stakkato turist-spansk at jeg kjenner en jente i Norge hvis far er født i Chipude, og lurer på om noen på dette lille stedet vet hvem han er.