Dit vi lengter - post korona- bucketlist

Lasse Bakke

Klør og rykker det i reisefoten din også? Du er ikke alene. Tusenvis av nordmenn legger planer for sin første tur etter at pandemien har sluppet taket. Det fine er at vi har lært å sette pris på eget land og lokale perler. Men det skal sies at tankene har kommet om alle de stedene som har vært nesten utilgjengelige for oss i snart ett år.

Journalist Johanna Podhorny - klar for nye oppdrag

Jeg har en gylden regel som jeg alltid praktiserer når jeg skriver reiseartikler: Jeg må ha vært på reisemålet. Nå fikk jeg lyst til å skrive om det forbudte- stedene jeg har gjort timesvis med research på, men enda ikke reist til.

Jeg synes derfor det er innafor å komme med noen konkrete drømmer. Steder jeg har planlagt å dra til, som jeg vil prioritere sterkt når det blir mulig- og hvorfor.

Noen er for meg helt nye destinasjoner mens andre er gamle kjenninger som skal utforskes mer, bedre, sterkere og med mye reiseglede!

Utsikt fra La Gomera mot Tenerife og vulkanen Teide

For eksempel var jeg for over ett år siden, i desember, en tur til Puerto de la Cruz på Tenerife. Denne slitne, men sjarmerende og overraskende spanske turistbyen på nordvestkysten av den største kanariøya. Vi tok en hyggelig halvdagstur opp til La Orotava, og det hadde vært nærliggende å besøke den gamle hovedstaden San Cristobal de La Laguna. Det gjorde vi aldri, dagene gikk til rusleturer til stranda eller vulkanstein- bassengene (for å se på, de fleste dagene var bølgene for drøye for bading) og søken etter gode lunsjer og middager. Vi hadde en dagsutflukt, men det ble til en annen by. Jeg tenkte: pytt, neste gang! Men så kom Koronaen.

Lærdommen er: grip sjansen! I morgen dør vi! Men selvsagt- reising trenger ikke, bør helst ikke være, å krysse av noe på en liste. Selv om det på en måte er det jeg gjør nå.

Altså, nummer en på lista, ikke i noen spesiell rekkefølge, La Laguna!

Denne gamle hovedstaden lå som mange gamle øy-hovedsteder opp i lendet, som beskyttelse mot sjørøvere. Siden, etter 1723, ble hovedstaden flyttet ned på østsiden av Tenerife: Santa Cruz de Tenerife.

La Laguna har en gamleby oppført på UNESCOS verdensarvliste, intet mindre.

I tillegg er byen en pulserende studentby, med over 30 000 studenter! Man må ikke ha kyst hele tiden, må man vel?

Jeg vil i alle fall tilbake til Tenerife for å besøke La Laguna, kjenner jeg.

Neste på lista er bare en fergetur unna: El Hierro! Den minste av Kanariøyene (i hvert fall frem til La Graciosa fikk øystatus for et par år siden) ligger så langt vest som det går an før Azorene og Amerika. Jeg har gjort nok research til å vite at dette mest sannsynlig er “min” øy: den er frodig, variert og liten, litt sånn som meg.

Utsikt mot El Hierro i solnedgangen

El Hierro har en snodig fasong, og en av grunnene til det er at en flik av av øya har rast ut. På den andre siden er undersjøiske vulkaner utenfor øyas sydspiss i ferd med å reise seg. Jeg har sett bilder av El Hierro som får meg til å tenke på England. Det er helt sant! Ikke rart jeg er nysgjerrig på denne lille godbiten. El Hierro er helt selvforsynt med fornybar energi, den har noen av verdens beste godsteder for dykking og ikke minst, ligger godt under radaren for stor turisme. Hit vil jeg!

Skye- and beyond. Jeg har vært både øst og vest i Skottland.

Likevel lengter jeg alltid tilbake. Videre, videre, er det akkurat som veien roper.

Jeg har vært på Mull og Iona, fantastiske steder. Jeg vil gjerne få med meg en glad gjeng hyggelige mennesker på busstur hit. Ha base i Oban, dra over til Mull og Iona, men også til Skye! Ta toget til Mallaig med West Highland line, og se Skottlands korteste elv, dypeste sjø og høyeste fjell! Lange sandstrender også- the Silver Sands of Morar. Blir du med? For min egen del vil jeg gjerne til de Ytre Hebridene også!

Når vi først er på dette øyriket, vil jeg lufte interessen for en tur til Orknøyene og Shetland også. For dit vil du, ikke sant?

Jeg er halvt dansk, men det som røsker og drar i meg mest med Danmark er to halv- og hel-løsrevede øyriker: Grønland og Færøyene! Island har jeg besøkt to ganger og elsket det. Grønland frister ikke bare for sin ville natur, men for kulturen og folket.

Tenk å rusle rundt i Nuuk, ta en kakao på kafe, gå på biblioteket og museet. Vite at du er på den amerikanske kontinentalsokkelen, med et fantafornøyelig oppkomme av folklore, språk, dyster kolonihistorie og danske smørrebrød.

For Færøyene sin del er det bare å søke opp et hvilket som helst bilde på nett, så er du solgt. Dyrt, men deilig! Jeg vil så veldig gjerne hit. Det irrgrønne fra Irland og det ville, nordiske været. Her er solskinn nesten verneverdig, men for et landskap!

Mannen min og jeg elsker musikken til Eivør, den skal vi jammen meg spille hvis vi drar til dette sagnomsuste øyriket i nordvest.

Mot havnen på en av de greske øyene

Sydøst! I helt motsatt retning, blant de greske øyene, finner jeg en øy jeg har plottet inn ved en tidligere anledning, men enda ikke vært på. Jeg hadde et flott to-ukers eventyr på Lipsi, ved å fly til Kos og så ferjehoppe videre nordover. Øya jeg snakker om er Tilos! Du kan komme hit både fra Rhodos og Kos. Den ligger sør for Kos, nord for Rhodos. Det er ikke voldsomt mye som skjer her, men det er heller ikke meningen. Tilos er enda en øy som bestreber seg på fornybar energi. De har vunnet priser og fått oppmerksomhet nettopp for dette. Tilos ligger langt sør og er ingen grønn øy, sånn vegetasjonsmessig. Det er andre ting som trekker.

Stillhet avbrutt av eselskryt og bølgeskulp, akkurat nok turisme til å finne noen gode restauranter, fugletrekk om våren. Ellers mye blendende sol, tid til ettertanke og artikler. Jeg vil også nevne Symi som ligger kliss opptil Tyrkia. Symi har en nydelig havn som ser ut som en sukkertøylandsby. Tilos og Symi kan fint kombineres på et lite eventyr!

Hjem igjen vil jeg trekke frem Utsira som et alternativt øy-ventyr. Det er noe med øyer! Utsira er kjent som øya med gatekunst men knapt noen gater. Her er det forblåst såklart, men også mange godværsdager da skyene lett kan finne på å trekke mot land før de slipper alt de har i hendene. Utsira utmerker seg med en offensiv boligpolitikk rettet mot innflyttere, lik mange kommuner i nord.

De retter seg inn mot folk som i og for seg kan bo hvor som helst bare nettet funker. Siden øyer i vest liksom er min greie, så har jeg googlemapset og lest mye om denne øya utenfor Haugesund. Haugesund er jammen meg også verdt et besøk, ja kanskje en busstur? Er er det historie du er interessert i, så har denne byen mye å by på. På bilder virker Utsira litt som den irske øya Inis Oir. En ganske lav men ulendt øy, med beitemark og stein og små strender. Den må jeg besøke en gang i nær fremtid.

En annen målsetning jeg har for fremtidige reiser er ikke forbundet til selve lokasjonen, men til reisemåte. Jeg ønsker å ta færre reiser, ja du leste rett!

Men med mer mening, mer kultur, mer historie, lavere tempo, flere togturer og færre store attraksjoner. Mer tid til å knytte bånd til stedet. Mer tid til gode samtaler. Nå har jeg ikke pleid å rase rundt på tur, men det hender jeg blir grepet av “skal bare” og prøver å rekke over enda en sussesøt gamleby som selvsagt er skjønn, men sammenlagt kan turen bli litt heseblesende hvis man skal rekke alt sammen

Så pust ut, sett opp en liste over steder du virkelig vil dra til, og nyt!

Kanskje er tiden kommet til din første gruppetur. La en reiseleder ta seg av det praktiske, hvis tanken på organisering er noe som stopper deg fra å ha en god tur.

Kanskje skal du ta din første tur alene. Det kan anbefales! Jeg har reist så mye alene at jeg knapt har noen god oppskrift på det motsatte. Det kan være deilig å utfordre seg selv, ta kollektivtrafikk i et annet land, finne frem selv, gjøre det du har lyst til.

Kanskje kan du dra til et sted du håpet å dra til sammen med noen som ikke lever lenger. Stå i solnedgangen og heve et glass til ære for en du har kjær, mens du hvisker i brisen: “Jeg gjorde det”.

johanna.podhorny@gmail.com

Tekst og foto av Johanna Podhorny

Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no

© Copyright 2020 - Caravelle-Tours AS - All Rights Reserved

Adresse:
Tor Sørnes Vei 19,
1523 Moss

Telefon:
+47 69 25 19 10

E-post:
post@caravelle-tours.no

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram