Vi bestemte oss for et passe stort eventyr i Skottland i mai. Onkel Per og tante Carol skulle besøkes i Montrose, naturligvis. Vi hadde også lagt inn tid til å se andre ting. For et par som har bodd mange år i Larkollen (han) og Jeløy (jeg) så er kyst viktig
Mannen min og jeg har et uttrykk: Eventyr-minis. Det bruker vi om små eventyr og utflukter i hverdagen. Et større eventyr kan hete midi- eller maxi.
Vestkysten er alltid vill og vakker, men østkysten skal man virkelig ikke kimse av.
En ettermiddag ble satt av til å besøke Arbroath rett sør for Montrose. Det ble dramatisk kyststi, geriljastrikk og like ved fant vi roen i den gamle fiskehavnen.
Været skiftet ustanselig slik det skal i Skottland. Det betød noen fine øyeblikk i grenseland mellom lys og skygge, kaldt og varmt, vått og tørt.
Skottland er kontraster!
Første kvelden var noe vindfull, så da gjorde vi selve den lille småbyen Montrose.
Montrose er nesten paddeflatt, det venter man seg liksom ikke til i dette landet.
Kanskje føles det hjemlig for min onkel som opprinnelig er dansk. Han gikk i land her, kapteinen, for mange år siden. Gjennom en felles bekjent ble det ordnet stevnemøte og søt musikk oppsto på båten. Siden har det vært de to. Per og Carol.
Vi går turstier og stille bakgater, gjennom parker og forbi kirker.
Montrose er en rolig småby, her finnes strand og golf og en High Street med det du trenger.
Montrose er kjent for sjøfart og industri, men også for Montrose Basin som er en nesten sirkelrund våtmark på innsiden av byen. Her er det bygget et Wildlife Center, hvor man kan låne heftige kikkerter og lese om dyre- og fuglelivet.
Vi ser seler i ganske høyt antall, vi ser masse ærfugl og andre pippiper.
En av de besøkende har rigget seg til med termos og kikkert, hun er her flere ganger i uken kan hun fortelle etter å ha hjulpet oss med å vende kikkertene mot selsomt sjøliv der ute.
En middag ute blir det tid til på den tredje kvelden. Vi drar på “The George” hvor vi kan konstatere at de kan sitt kjøtt, men det mankerer litt på grønnsakene. Det hører liksom til med et måltid her. Mannen min og jeg har vært på Montrose-besøk sammen før vi ble gift, tenk som tiden flyr i godt lag!
Jeg har selvsagt også vært her alene flere ganger, så vi dropper Stonehaven og Dunottar castle denne gangen. Men er det din første eller andre tur i området, så MÅ du få med deg Dunottar! For en lokasjon!
Dunottar Castle er en ruin plassert på det som må kalles en stein i havet, nesten.
En bratt sti leder fra “fastlandet” ut på en dramatisk formasjon i havgapet. Det er et mektig syn. Stonehaven som er nærmeste by er også en trivelig plass med fin promenade. Jeg får aldri nok av slike fine kystbyer med fiskebåter og smult vann.
Vi hadde egentlig tenkt å få med oss nabobyen Brechin med den lille retro-toglinjen som hører til Caledonian Railway. Denne var dessverre ikke åpen da vi var der i mai, så derfor ble det kyststien i Arbroath isteden.
Brechin skal sjekkes ut senere, helt klart. Jeg er ganske så fascinert av tog og min bedre halvdel jobber på Østfoldbanen. Storbritannia er et flott land for tog-entusiaster og en tur med damptog er alltid gøy. I Brechin kan du ta damptog til Bridge of Dun og dessuten se Thomas the Tank Engine!
På vei fra øst til vest stopper vi for å se en ingeniørmessig genistrek: The Falkirk Wheel. Har du sett TV-programmet “Med kjærlighet for kanaler”? Med skuespiller-ekteparet Tim og Pru, som driver nedover og bortover Storbritannias, Europas og verdens vannveier? De har selvsagt prøvd båtheisen i Falkirk.
Trikset med denne båtheisen er å veie opp for høydeforskjellen der to ender av kanalen møtes. Det gjør man ved at to kar, som veier omtrent det samme, beveger seg samtidig og vips, har man nesten utlignet vekten og energibruken. Slik kan en kanalbåt gå opp mens en annen går ned, og ferden kan fortsette.
På Google kalles tingesten “roterende båtheis mellom to kanaler”, slett ikke upassende.
Heisen ligger i forbindelsen mellom The Forth and Clyde-kanalen og Union- kanalen.
Vi var heldige og fikk se heisen i aksjon. Det var ganske gøyalt å se på. Vi prøvde ikke båtheisen selv, men det kan man gjøre om man bestiller seg en liten omvisning.
Det var tydeligvis et yndet turmål, dette, for både barn og bikkjer og bestemødre- og nordmenn på tur! Vi opplevde ikke selve Falkirk, men på vei tilbake fra vestkysten (som du straks skal få høre mer om) ble det tid til enda en severdighet i området. Lokalisert i The Helix park, på hver sin side av kanalen, står to enorme hestehoder i metall. Den ene stolt kneisende, den andre løfter hodet som om den vrinsker.
The Kelpies, som de heter, består av metallplater som er skrudd sammen. De er hule inni. Overflaten gjør hestehodene enda mer imponerende: de glinser og reflekterer lyset rundt seg, som om de var av sølv. Her kommer det skiftende været til sin rett, lyset endrer seg stadig og med det også utseendet på skulpturene.
Også dette er et utfartssted, men vær klar over at parken ligger like ved motorveien.
Symbolikken med disse skulpturene er å vise hestens betydning for Skottlands industri og landbruk, spesielt den tunge trekkhesten Clydesdale. Navnet Kelpie har de dessuten fått fra vannlevende mytiske skapninger som ofte tok form av en hest- ikke ulikt nøkken fra norsk folklore.
På vestsiden av Skottland, i vårt tilfelle i en landsby utenfor Glasgow, skulle vi endelig få vår dose fish and chips, samt både ruskevær og vakre lysforhold.
Dessuten: to lokasjoner fra krimserien Shetland. Det var veldig artig av to grunner, vi er fans av serien og hadde opprinnelig tenkt å rekke en tur til Shetland. Da vi så at tiden ikke strakk til, hadde vi forsonet oss med at det fikk bli en annen gang. Men i Port of Glasgow, et lite sted ved munningen av elva som renner ut i havet på den ville vestsiden, fant vi Duncans cafe fra serien: Cairn. Her spiste vi frokost sammen med de vi bodde hos, en eksentrisk og superhyggelig familie jeg ble kjent med i min menighet da jeg studerte i Trondheim, fra 98 til 2000. Mye vann har rent i Nidelven siden den gangen jeg besøkte dem sist, i Lochwinnoch. Nå var åstedet Cilmacolm, men vi møttes altså i Gourock for fish and chips, frisk bris, fare for regn og hyggelig samvær.
Og altså, Cairn cafe i Port of Glasgow, der en av ungene deres hadde jobbet tidligere. I samme småby fant vi på deres tips, en liten ruin som hadde vært brukt for innendørs scener i en kirke i Shetland-serien. Da var regnværet et faktum, så mor krøp ut av bilen for bildetagning mens far fikk seg en pre-kjøretur-hvil.
Vår siste natt hadde vi 20 minutter utenfor Edinburgh, i Bo`ness. En bratt liten by ved vannet, vi fant et ålreit hotell der som vi hadde bestilt rom på dagen før.
For interesserte heter hotellet Richmond Park hotel og etter at vi fikk byttet rom (noe støy fra kjøkkenvifta) sov vi som små stener og hadde en nydelig middag i restauranten. Ja, i den rekkefølgen! Vi var litt slitne etter dagens inntrykk.
Bo`ness hadde et fortrinn som vi likte veldig godt: Et togmuseum! Jeg elsker tog og reiser gjerne med dem, min beste halvdel jobber på Østfoldbanen. Nå fikk han rikelig anledning til å sende videosnutter til arbeidskameratene sine av sporveksling og retro-lokomotiv.
Britene er utrolig flinke til å ta vare på sin kulturhistorie. Dette museet er det The Scottish Railway Preservation Society som står for. Museet ligger ved en høyst levende stasjon, og har innendørs haller fylt med godsaker for de som elsker tog.
Fra Bo`ness dro vi tilbake til flyplassen utenfor Edinburgh, etter å ha avlevert bilen vår hos Arnold Clark. Vi betalte omtrent halvparten av hva det kostet hos andre selskaper, så vi var godt fornøyd. Med unntak av litt slappe vindusviskere var bilen plettfri og tjente oss godt på turen. Hadde jeg reist alene, hadde jeg naturligvis brukt tog og buss, det skal sies at en bil kan være kjekt for ekstra fleksibilitet.
Selve Edinburgh fikk vi ikke tid til denne gang, men det er en staselig by som jeg gjerne besøker.
Vi kan bare konstatere at vi var lure som fikk oss en passelig liten ferie langt vekk fra pass- og flykaos, utenom sesong og med hyggelige menneskemøter og vakker natur. Noen fine severdigheter ble det også og da særlig av det slaget som hedrer Skottlands industrihistorie og jernbanekultur. En riktig fin opplevelse som vi bærer med oss og minnes med glede. Oppdag Skottland du også, på små og store eventyr.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Et vårdøgn i slutten av april fikk jeg muligheten til å oppleve Finnskogen.
Endelig! Jeg var spent som en buestreng, da jeg etter lovlig mye forsinkelser, buss for tog og skoleskyss(!) svingte inn på tunet utenfor Finnskogtoppen Spa og velværehotell.
Her skulle jeg få lov til å bruke spaet, sove og spise godt på hotellet og rusle rundt utenfor.
En natts opphold ble faktisk påspandert fra hotellets side, så vet dere det!
Det hele startet lenge før denne aprildagen, da jeg poppet innom en Finnskog-gruppe på facebook, på let etter fine steder å skrive om.
Tips fikk jeg, og altså stående invitasjon til å besøke Finnskogtoppen og skrible i vei om mine inntrykk og opplevelser.
Som sagt så gjort: Denne vårdagen, den 26 april, kom og tiden var inne!
Datoen hadde jeg valgt siden det var egen bursdag og således lett å huske.
Finnskogtoppen ligger høyt og fritt. Utsikten er slående. Da jeg var der, lå faktisk isen fortsatt på innsjøen Røgden nedenfor, som strekker seg ørlite inn i søta brors territorium. Dette er grenseland, det ble tydelig allerede i resepsjonen. Der snakkes svensk like mye som norske innlandsdialekter. Allerede her må det skrives så jeg ikke glemmer det: mannskapet ombord på “skuta” Finnskogtoppen er det bare godt å si om. Trivelig, vennlig og jordnær service!
Rommet var rent, hyggelig og stort, ja faktisk var det en liten leilighet. For meg som er hundeeier merket jeg meg at det finnes en tilsvarende leilighet hvor hund er tillatt, mot et lite rengjøringsgebyr. Det skal jeg jammen benytte meg av ved neste besøk! Jo, det blir besøk igjen
Så må jeg få vie et godt avsnitt til maten, mine damer og herrer!
Finnskogtoppen er et spahotell, så et visst fokus på helse forventes.
Det betyr absolutt ikke at maten er stusslig på noen som helst måte.
Heller ikke er det så det bugner langt utenfor det som er nødvendig.
Her var det en slags fornuftig bugning, alt var lekkert og smakte nydelig.
Dessuten var det enkelt å være fleksitarianer: jo visst serveres det kjøtt og fisk, men det er satt fram så gode salater at man strengt tatt kan klare seg fint uten.
En hyggelig touch er mulighet til å steke seg egen svele.
For meg som ikke drikker kaffe eller sort te var det en svært gledelig oppdagelse å finne deilig trukket ingefær- og sitronte, samt en te med røde frukter.
Jeg må også få trekke frem deilig granola, honning og frukt ved frokostbordet.
Matsalen og tilstøtende stuer har store vinduer med flott utsikt til uteområdene.
Etter mat var det naturlig for min del å nettopp bruke tid ute. Det at Finnskogtoppen ligger høyt, betyr også at det blir en sprek tur i oppoverbakke om man går seg en god tur.
Selv valgte jeg å bruke en del tid på å bare være. Jeg ruslet småturer, satt på benker som var satt ut, ja faktisk fant jeg meg solsenger i en lun krok foran hotellet også.
Tok litt bilder, kom i prat med en gjest med en gammel schæferhund og bare nøt å være der.
Finnskogtoppen er et spahotell, så selvsagt måtte jeg prøve spaet! jag hadde god lyst til å prøve behandlinger også, men der skulle jeg ha forhåndsbestilt, gitt: det var ingen ledige!
Spaet var etter min smak, med alt du forventer uten at det er forvirrende stort.
Det var et passe stort basseng, et deilig boblebad, sauna og Kneipp- basseng. Hvis du ikke kjenner til det siste der, så er det faktisk oppfunnet av den selsamme mannen som ble kjent for Kneippbrødet, den gang det var det ypperste av helsekost. En interessant fyr å lese om.
Kneipp.bassenget består av et kar med varmt og et kar med kaldt vann, som man går i vekselvis til man får god fart på blodsirkulasjonen. Til slutt kjennes ikke forskjellen så stor ut. Riktig så forfriskende!
Stemningen i spaet er deilig og avslappende. Det eneste som savnes er et boblebad til.
Men her er det lite å sette fingeren på, det er noe med spaet som er herlig upretensiøst og likevel rent og ordentlig.
De lokale produktene i den lille butikken ved resepsjonen er en påminnelse om hvor vi er hen, og tenk jeg finner “mine” jålesaker fra NEO. Disse produseres i Alvdal, men jammen har de en egen Finnskogdusj også. Det var virkelig en åpenbaring den gang jeg traff på en hudbehandler som så tvers gjennom meg og sa: “Du skal vel ikke ha sånne rosa små flasker. Du skal ha dette her!” Siden da har NEO vært min venn, hyggelig å finne det på Finnskogen.
Lokalt og godt
Jeg går og gleder meg til måltidene, det skal sies, men jeg klarer å ikke spise for mye heller. Det går liksom av seg selv, all den stund det er så mye bra mat her som gleder sansene såvel som magen. Et pluss i boka til kjøkkenet for farger, presentasjon og smak på maten.
Om ettermiddagene er det foredrag og da kommer det daggjester. Dessverre må jeg jobbe litt og fordøye både god mat og inntrykk i løpet av tiden min her. Det ser ut til å falle i smak, for de later til å være godt besøkt, disse foredragene, om det nå skal handle om skogens dyr eller Finnskogens kultur. Det får bli til en annen gang!
Avreisedagen må jeg vente lenge og vel på å dra, jeg orker ikke tanken på seks timer med buss for tog og andre viderverdigheter (selv om det var artig å få bli med på skoleskyss siste biten før jeg ble svippet opp til hotellet). Jeg blir hentet av mann og hunder, vi drar innom Åsta Holths hjem og en liten strand ved bredden av vannet før vi forlater Finnskogen.
Bikkjeglam og skogduft og litt følelse av forlatt western-by på Grue Finnskog er det siste vi får med oss før vi setter snuten mot Moss.
Er det noe jeg savnet? Ikke egentlig. Kun dette: Transport fra Grue Finnskog hadde gjort underverker. Hotellet tilbyr dette, men kun på visse dager. Jeg er ganske erfaren kollektivtrafikant, altså, likevel hadde det vært en deilig gest fra hotellet med henting fra busstoppet.
Men da hadde jeg gått glipp av sjåføren som plukket opp skoleeleven som gikk av bussen før meg, han spurte om det var jeg som skulle til Finnskogen. Da jeg svarte ja spurte han om jeg like godt ville sitte på en runde med skoleskyssen, for det var han som skulle hente meg også. Sånn ble det rumperistende maxitaxi langs landeveien og inn på tunet til skoleeleven samt hyggelig prat med sjåføren før vi snirklet oss opp mot Finnskogtoppen. Sånt skaper jo også minner!
God tur til Finnskogtoppen, da dere! Det er dere vel unt.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Turen har spesielt fokus på familiene Ullmann, Benkow, Bernstein og Hammerschlag
Arrangør: Reidun Bugge og Caravelle - Tours AS
Vi starter turen foran høyvekta på Moss og går over til forretningen til Isak og Ida Ullmann. I boka ”Jakten etter jødene på Agder” fortelles det at 17. mai 1940 – på selveste grunnlovsdagen – fikk mange mossinger seg en støkk i livet da de oppdaget at Harry Benkows tannlegekontor var utstyrt med store gule plakater, en davidstjerne og ordene ”Jüdischer Zahnarzt”.
Sjokket ble ikke mindre da de oppdaget at manufakturforretningen til Isak og Ida Ullmann også hadde fått en tilsvarende plakat med påskriften ”Jüdishes Geshäft”.
Merking av jødiske forretninger var noe som skjedde tidlig under den tyske okkupasjonen, men dette var ikke noe sentralt pålegg. Det kom som resultat av lokale tyske kommandørers behov for å understreke at den tyske antisemittiske politikken var innført i Norge. Det var ”enkeltaksjoner”, og det var politiet i Moss som hadde utført ordren.
Okkupasjonsstyrken i Østfold besto av 6. SS- Totenkopfregiment. Det ble beordret temmelig raskt at skilt merket ”Jüdisches Unternehmen” på tysk og ”Jødisk forretning” på norsk skulle settes opp i Østfold- byene Halden, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.
Program
Kl. 08:30 Vi møtes ved Høyvekta og får litt informasjon. Så krysser over
til Skoggata og stanser ved snublesteinene/minnesteinene til familien
Ullmann og hører deres historie. Pussing av steinene.
Kl 08:50 går vi til “Domustorget” der bussen venter på oss og vi setter
kurs for Fredrikstad.
Avreise fra Moss kl. 09:00.
Underveis i bussen får vi informasjon om Benkow-familien som også
hadde sterk tilknytning til Moss. Vi kjører gjennom Rygge og Råde og tar
også her med litt lokalhistorie underveis.
Ankomst Fredrikstad ca kl. 09:45. Vi samles på stortorget ved
snublesteinen etter Abraham Bernstein og hører hans historie. Steinen
pusses.
Avreise fra Fredrikstad ca kl. 10:30.
Vi fortsetter mot Halden, minnes den dramatiske flukten
på Halden-toget i november 1942 og får informasjon om dette underveis.
Ankomst Halden sentrum hvor vi samles ved snublesteinene og hører historiene om søsknene Fritz
og Toni Hammerschlag og Moritz Jaffe og pusser snublesteinene deres.
Kl. 12:30 Lunsj i Halden
Kl. 14:15 Forlater vi Halden og kjører indre vei til Rakkestad. I Rakkestad besøker vi Hjemmefrontmusset med omvisning. Vi har kaffe og kringle i Rakkestad før vi fortsetter til Moss.
Antatt ankomst Moss: kl 17.00
Dette sitatet fra Talmud har den tyske kunstneren Gunter Demnig hentet som overskrift for kunst og minnesmerkeprosjekt Stolpersteine eller Snublesteiner. Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.
Pris per person kr 1050
Prisen inkluderer:
Buss hel dag med start og avsutning i Moss
Guide på turen
Lunsj: lunsjtallerken i Halden
Kaffe og kringle i servert på ettermiddagen
Inngang Hjemmefrontmuseet i Rakkestad
Bankgebyr og MVA
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Reidun Bugge på tlf. 955 26 535 Caravelle - Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Dagstur fra Moss onsdag 01. juni 2022
Arrangør: Vera Strøm og Caravelle Tours AS
I hundrevis av år var vann og elver veien folk i Telemark brukte når de reiste, og når de frakta varer. Da telemarkingene bygde kanaler på 1800-tallet, gjorde de denne vannveien eklere, raskere og billigere å bruke. Samtidig bygde de dammer for å kontrollere vannet når det var flom.
Vår Kanaltur er en historisk reise gjennom hva natur og arbeidskraft fra mennesker og hester har skapt sammen.
Turen starter med oppmøte på Esso - stasjonen ved Nesparken / Fleminghjørnet i Moss. Vi går om bord i ventende buss som kjører oss ned til fergekai. På fergeturen over fjorden til Horten blir det tid til en morgenkaffe. Fra Horten fortsetter vi til Lunde sluse i Telemark. Lunsjen tar vi på Lunde Slusekro som er en hyggelig liten sommerrestaurant. Her møtes veteranskipene på Telemarkskanalen M/S Henrik Ibsen, M/S Viktoria og M/S Telemarken i kanalsesong. Fra uteserveringen er det flott utsikt til slusekammrene, kanalen og naturen rundt.
Etter lunsj går vi om bord i M/S Henrik Ibsen og fortsetter turen ned til Skien. Sluseanlegget ligger i elva Straumen ved tettstedet Lunde i Nome kommune. Den har ett slusekammer med en løftehøyde på tre meter. Anlegget står fremdeles som da det ble bygget. Slusekammeret er utført i hogd stein, og sluseportene er i tre og åpnes med håndkraft. Slusetiden er beregnet til ca. femten minutter.
Fra Lunde Sluse fortsetter M/S Henrik Ibsen mot slusene i Vrangfoss som er Telemarkskanalens største sluseanlegg med fem kamre og en løftehøyde på 23 meter. Båtene bruker 45 minutter på slusingen opp og ned, og i høysesongen fra juli til august sluses to rutebåter samtidig. Det sluses småbåter før, etter og innimellom rutebåtene, men kanalbåtene har alltid fortrinnsrett.
På turen ned til Skien krysser vi Nome vannet før M/S Henrik Ibsen skal ned de fem sluse kamrene ved Vrangfoss sluse og etter Ulefoss sluse kommer båten inn i innsjøen Norsjø, som betyr den smale innsjø. Norsjø er drikkevannskilde for kommunene Skien og Nome. Gjennom generasjoner har det vært tømmerfløting ned Skiensvassdraget som ender i Skien. Her ble tømmer sendt ut i verden eller har blitt til trelast ved sagene, slipt til tremasse ved tresliperiene eller blitt til papir i papirfabrikkene.
Ca 1 time før ankomst Skien blir det servert baguetter til gruppen. Når M/S Henrik Ibsen ligger vel fortøyd i Skien havn går vi over til bussen. Busstur tilbake til Horten og her går vi på fergen til Moss. Turen avsluttes ved ankomst Moss.
Program onsdag 01. juni 2022
Kl. 07:45 Oppmøte på Esso Stasjonen ved Nesparken / Fleminghjørnet
Kl. 08:30 Fergeavgang til Horten
Kl. 09:15 Ankomst Horten
Kl. 09:30 Reiser vi fra Horten mot Lunde Sluse, kjøretid ca 2 timer
Kl. 11:30 Lunsj på restaurant Lunde Slusekro. Det serveres fiskesuppe og kaffe.
kl. 13:25 Vi går om bord M/S Henrik Ibsen mot Skien
kl. 16:00 Servering av baguetter til gruppen
kl. 17:30 Ankomst Skien hvor bussen venter og kjører oss til Horten. Forventet ankomst Moss fergekai ca kl. 19:00
Pris 1780
Prisen inkluderer:
Buss fra Moss til Lunde sluse og Skien til Moss
Lunsj fiskesuppe på Lunde Slusekro, inkludert Kaffe
M/S Henrik Ibsen Telemarkskanalen fra Lunde sluse til Skien
Baguette servering på ettermiddagen på båten
Fergen Moss - Horten t/r er gratis
Vi gjør oppmerksom på at Caravelle - Tours forholder seg korrekt til myndighetenes instrukser vedrørende covid-19. Det gjelder munnbind, antibak og seteplassering i bussen med mer.
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Vera Strøm på tlf. 920 24 338 Caravelle Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Flere reiseideer i reisemagasinet King Goya
Dagstur fra Moss
Arrangør: Vera Strøm og Caravelle Tours AS
Det nye Nasjonalmuseet er stedet for ideer, inspirasjon og store kulturopplevelser. Kunsten skal være tilgjengelig for alle og reflektere samfunnet vi lever i.
12. april 2021 tok museet et viktig steg på veien mot åpning 11. juni 2022, da kom de første kunstverkene inn i sitt nye hjem. Frem til åpningen av museet ble over 100,000 verk plassert fra ulike lokasjoner og magasiner.
I den nye samlingsutstillingen er eldre og moderne kunst, arkitektur, design, kunsthåndverk og samtidskunst presentert under samme tak og i nye sammenhenger.
Nasjonalmuseet skal vise fram sine samlinger og i tillegg presentere et rikt program av skiftende utstillinger med norske og internasjonale kunstnere.
Nasjonalmuseet for kunst er et norsk statlig museum etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger.
I Det ny Nasjonalmuseet er det nesten dobbelt så store utstillingsarealer som i de gamle museumsbyggene. Det betyr masse plass til samlingen og rom for fordypning, avkobling og aktiviteter. Over 5 000 verk er med i presentasjon fra hele samlingen.
Presentasjonen er kronologisk og viser de store linjene i norsk billedkunst-, design- og kunsthåndverkshistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. I utstillingen skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien.
Tekster, fotografier og filmer vil bidra til å sette stemningen idet du begir deg gjennom historien. Presentasjonen legger til rette for deltakelse, dialog og refleksjon. Her kan du skape dine egne fortellinger!
Magasinene i det nye Nasjonalmuseet er på hele 7 000 m² og vil sammen med utstillingsarealet på 14 000 m², huse mesteparten av samlingene. Flere hundre transporter ble gjennomført før samlingene kom plass i sine nye omgivelser.
Museets grafikk- og tegningssamling er tilgjengelig for publikum i den splitter nye studiesalen.
Med det nye Nasjonalmuseet har Norge fått et flunkende nytt museumsbygg der eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur og design blir presentert side om side. Museet er et av de største i Nord-Europa, med rundt 90 utstillingsrom og 13 000 kvadratmeter med utstillingsareal.
Identiteten skal være museets felles visuelle stemme.
A
Program for for dagen:
01. november
kl. 09:00 Oppmøte og registrering ved Esso stasjonen Nesparken / Flemming hjørnet
kl. 09:30 Avreise med buss til Det nye Nasjonalmuseet
kl. 11:00 Omvisning i museet, varighet 45 minutter
Tema: Nysgjerrig på det nye museet
Lunsj på egen hånd i museet, hvor det er flere spisesteder
kl. 16:00 Retur til Moss
Turen avsluttes med ankomst Moss / Nesparken
Pris kr: 1150
Inkluderer:
Buss - Moss - Oslo / Det nye Nasjonalmuseet - Moss
Inngang museet
Guided omvisning ca 45 minutter
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Vera Strøm på tlf. 920 24 338, Caravelle Tours på tlf. 69 25 19 10
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Halden, Brekke sluser, Strømsfoss mølle, Ørje og Askim. Disse stedene var utgangspunktet for en grundigere titt på Indre Østfold
Fjøs og festning
Istedenfor å la gode intensjoner renne bort i sanden bestilte Beate en kystledhytte vi syntes så fin ut. Ja, for Haldenvassdraget er blitt innlemmet i dette fine systemet av overkommelig prisede hytter langs kysten av Oslofjorden. Tilbudet administreres av Oslofjordens friluftsråd.
Vår hytte heter Fjøset. Navnet forteller om fordums bruk, og det er da også ideen med kystledhyttene: å ta i bruk eksisterende bygg til hygge og nytte for farende folk.
Det finnes flere muligheter til overnatting langs ruta vår, blant annet et nytt flytende overnattingssted som har fått fortjent omtale. Men vi bestemmer oss for nøkterne “Fjøset”som ligger passende fint til i leia vår.
“Vi” består på avreisedagen av meg selv, Beate og hennes niese Catrine fra USA.
Beate er sjåfør og vi bruker vår egen “hundebil”, en sølvgrå Volvo V70 som har gått uendelig langt og sikkert kan gå litt til.
Det første stoppet gjør vi i Halden. Selvsagt bruker vi god tid på Festningen. Vi leser oss opp på historie både med og uten Karl den tolvte, nyter utsikt og rusler rundt på brostein og voller. Et ganske så imponerende anlegg i norsk sammenheng. Virkelig!
Sulten skal deretter stilles, det sørger kokkene på Kokkekollektivet for. Amerikaneren går for burger, mens Beate og jeg tar hver vår bolle med varmende japansk ramen. Nam! Dette gjorde godt i en frøsen skrott. Servicen er det heller ikke noe å si på.
Saft suse, for en sluse!
Vi handler litt av livets nødvendigheter før vi forlater Halden og setter kurs for Brekke sluser. Lenger og lenger inn i skogen bærer det, og mørket faller på- vi har startet litt sent på dagen. Sånn går det når man må holde forelesning før avreise og sjåføren kjører bittelitt feil før avreise. Men gjett om det er magisk og gå rundt i tussmørket på Brekke og lyse rundt med lommelykt ned i de dype, sorte kummene. Vi klatrer rundt i slusetrappene og har en herlig stund. Reneste juniorkrimserien, dette.
Også her er det kystledhytte, men vi er glade for at Fjøset venter på oss i Strømsfoss. Så vi kjører dit og tar inn på hytta i kveldsmørket, tenner lys og drikker kakao og bare antydningsvis med kveldsmat- vi er fortsatt ganske mette.
Hytta har toalett, strøm, vann, ja til og med vaskemaskin. Er det noen sak? Dusj finnes i en sidebygning, men det frister oss ikke. Vi spiser frokost, tar oss god tid til å tusle rundt i raggsokker og unner sjåføren litt ekstra søvn. Jeg har allerede vært ute og tatt bilder av mølla som ligger så idyllisk til på den andre bredden. Slusa ligger rett utfor døra. Det finnes kano her, men været er litt grått og vi vil gjerne videre på vårt eventyr. Men vi må skryte litt av fjøset. En relativt enkel hytte, med klassisk furukvisthull overalt, men likevel med god romfølelse og nesten alle fasiliteter.
Vi støvsuger oss ut av hytta og drar videre til Ørje.
Her ser vi oss om nede ved slusene og ditto båter, men ikke før vi har spist oss gode og mette på all slags godsaker. Jeg har skrevet om Bakergaarden før. Det er grunn til å nevne dem igjen. Nydelig service, damene bak disken har lunsj når vi kommer men spretter opp når vi kommer. Vi forsikrer dem om at vi nok skal ha tid til toalettbesøk og valgets kakekvaler. Men jeg rekker å holde av den aller siste sitronterta, som blir holdt av til undertegnede.
Bakergaarden for andre gang
Vi bestiller bruschetta, foccacia og rekesmørbrød. Alt er raust, spesielt bruschettaen.
Og kaker! Jeg koser med med budsjettdrikke (Kuli) og sitronterte. Jøye meg, den er god. Det blir et lass med Budapestrull på de to andre. Det er ikke bare kaken som ruller etterpå!
Etter Ørje går ferden videre med fulle mager og godt humør. Vi bestemmer oss for å stoppe ved hytta vi ikke sov i: En soveplass på vannet i vakkert tre, som vi har hørt og lest om. Den unike hytta ligger ved brygga nedenfor Solstrand Bruk og heter FLO Haldenkanalen. Ideen er at man kan leie hytta og faktisk selv bestemme om man vil ankre den opp ute på vannet et annet sted, men når veivandrerne fra Moss og Oslo besøker FLO ligger den altså her, ved Solstrand.
Hytta er enkel hva fasiliteter angår, men er utrolig lekkert laget. Her står naturnær, skandinavisk design i høysetet. Det koster en smule mer enn hytta vi overnattet i, men det er absolutt overkommelig. Det var en helhetsvurdering med vekt på geografi som gjorde at vi landet på Fjøset i Strømsfoss. Men en dag vil jeg vende tilbake og vekkes av vugging og fuglekvitter på FLO Haldenkanalen. Virkelig et nydelig sted.
Veien hjem legges om Askim. Vi hadde planer om å dra helt opp til Rømskog, for å se på Rømskog spa og sjøen og skogen rundt. Spahotellet har en unik beliggenhet som vi gjerne sjekker ut på en egen tur. Men det får bli en annen gang. Vi stopper isteden på Askim Frukt og Bær-presseri og bunkrer opp med lokale godsaker:
Lokalt og godt
Eplemost, solbærsirup, blåbærsaft og tyttebærsyltetøy. Det tradisjonsrike frukt- og bærpresseriet er ikke bare de klassiske kassene med eplemost lenger.
De tar inn lokale spesialiteter fra distriktet men også fra andre kroker av landet.
Slik som spekepølse og blåmuggost, kakao med lakris og andre godsaker. Mye er økologisk og kortreist. Den sorte havre kjenner jeg fra nabokommunen min Våler, vi finner kokosboller fra Den lille Kokosbollefabrikken i Råde og i butikkens lille cafe selges havrevafler med rømme og eget syltetøy. Det er godt vi har spist fra før av, for dette er altfor mye godsaker på ett sted. Med bilen enda litt tyngre lastet setter vi snuten hjem til Moss, der reisefølget får dra videre til Oslo og journalisten får se igjen mann og hunder og høns.
Minnene om Flo, Fjøset og sitronterta i Ørje ligger lagret som vitaminpiller å ta frem til mørke tider. Syltetøy på skiva har vi også i lang tid fremover. Indre østfold er en reise verdt.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Tekst BJØRN MOHOLDT - Writer and photographer. He is restlessly traveling the world in search of inspiring stories that will nudge you as a traveller in the right, sustainable direction.
«Kibbutzen Mashabim Sadeh ligger i hjertet av landområdet som utgjør over halve Israel. Negev-ørkenen og livet i den representerer på sett og vis den jødiske folkesjela, og befolkningens evne til selvopphold.
Du finner eksempler på det over alt, men det fremste er trolig kibbutz-systemet. Det begrenser seg riktignok ikke bare til ørkenområdene, men det er nettopp her den hadde – og langt på vei fremdeles har – sin største berettigelse.
– Vi arbeidet for hverandre, ikke med et mål om å berike den enkelte, men skape en bærekraftig tilværelse av det de fleste mente var en «umulighet», forklarer Arie.
Det var en besnærende tanke, som går tilbake til 1880-tallet. Da emigrerte tusenvis av russiske jøder til det som da het Palestina. Sammen med den andre bølgen som kom etter den russiske revolusjonen i 1905 hadde jødene – som frem til da hovedsakelig hadde levd som livegne under tsarens vanstyre – en drøm om å etablere egne gårdsbruk.»
Les hele saken her: https://www.way-2-go.no/trip/mirakelet-i-orkenen/
Dagstur fra Moss
Arrangør: Vera Strøm og Caravelle - Tours AS
Ingen by i Norge har gitt hyre til flere unge menn fra Vestfold og Østfold enn byen Sandefjord. Så vidt konfirmert søkte de hyre og kom tilbake som erfarne sjømenn med historier fra eksotiske havner og fra hvalfagstlivet i Grytviken, en havn på øya Sør- Georgia i det sørlige Atlanterhavet.
Det mange etterkommere av hvalfangerene kanskje ikke er klar over, er at disse unge mennene i 1916 deltok i polarhistorien mest heroiske redningsaksjon - De reddet Polarhelten Sir Ernest Henry Shakeltons menn fra Elefant Island til Grytviken før polarisen stoppet enhver redningsaksjon -. Alle Shakeltons menn overlevde!
I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i Sandefjords historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.
Dagsturen starter med oppmøte på fergekaien i Moss. Vi tar fergen over til Horten og fortsetter i egen bussen til Hvalfangstmuseet.
Det var Skipsreder Chr. Christensen som i 1905 sendte den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. Og i 1917 startet han byggingen av Hvalfangstmuseet.
Fra 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
En annen av Sandefjords mange stolte sønner er skipsreder Anders August Jahre (født 28. mai 1891 i Sandar, død 26. februar 1982) Han grunnla i 1922 Anders Jahres Rederi. Mest kjent er han som eier av hvalfangstselskapet Kosmos ⅍, som opererte ut fra Sandefjord. Han etablerte Jahres Fabrikker ⅍, som drev med fettherding. Jahre står bak Anders Jahres Humanitære Stiftelse.
Anders Jahre bidro med betydelige midler til byutvikling i Sandefjord. Blant annet finansierte han halvparten av rådhuset i byen og bygde dessuten byens hotell - Hvalfangstens Hus - senere kjent som Park Hotell!
Anders Jahres prakteiendom Midtåsen eies i dag av Sandefjord kommune og Anders Jahres Humanitære stiftelse. Villaen på den 60 mål store eiendommen ble bygget 1933 og ble tegnet av den kjente arkitekten Arnstein Arneberg. Det er en egen paviljong og skulpturpark hvor 16 av kunstneren Knut Steens verker er samlet. Skulpturene i samspill med naturens panorama, glass og betong innbyr til en spesiell kunstopplevelse.
Bli bedre kjent med Villa Midtåsen:
Etter omvisingen spiser vi lunsj i en av stuene. Etter lunsj kan man besøke skulpturparken som ligger rundt villaen.
Program fredag 20. august 2021
Oppmøte på Kaia i Moss
kl. 09:00 avreise med fergen til Horten
kl. 09:45 ankomst Horten og videre i egen buss til Sandefjord
kl. 10:30 omvisning på Hvalfangstmuseet som er nylig renovert. Omvisningen tar ca 45 minutter.
kl. 12:00 fortsetter vi til Jahrens villa Midtåsen. Her venter omvisning, varighet ca 45 minutter.
Lunsj i en av stuene: laks med Sandefjordsmør og dessert - Kosmoskaken som var Jahrens favoritt kake - serveres med kaffe.
Annen drikke til maten må betales på stedet.
Etter lunsjen er det tid til å gå i hagen og skuplturparken.
Retur til Horten og ferge til Moss. Turen avsluttes på fergekaia i Moss.
Pris kr: 1350
Inkluderer:
Buss - Horten - Sandefjord - Horten
Inngang Hvalfangst museet
Guide i museet ca 45 minutter
Villa Midtåsen
Guide rundt i villaen ca 45 minutter
Lunsj: laks med Sandefjordsaus og kosmoskake og kaffe
Vi gjør oppmerksom på at Caravelle - Tours forholder seg korrekt til myndighetenes instrukser vedrørende covid-19. Det gjelder munnbind, antibak og seteplassering i bussen med mer.
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Vera Strøm på tlf. 920 24 338 Caravelle - Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Flere reiseideer i reisemagasinet King Goya
Turen har spesielt fokus på jødenes flukt fra Oslo til Sverige
Arrangør: Reidun Bugge og Caravelle - Tours AS
Første stopp på dagsturen er minneparken på Sukkertoppen. Under den andre verdenskrig ble flere en av de sentrale flyktningerutene til Sverige organisert fra Sukkertoppen ved Carl Berners plass i Oslo. Flyktningeruten startet relativt tilfeldig på gartneriet til Rolf A Syversen i Sukkertoppveien. Høsten 1942 kom fire jødiske menn løpende inn på gartneriet og spurte om hjelp. Denne høsten ble norske jøder arrestert og mange måtte reddes ut av landet. Det var politimannen Alf Tollef Pettersen, hans kone Gerd og bakmannen Reidar Larsen som klarte å få rundt 1000 nordmenn transportert i sikkerhet til Sverige. Det ble et par hektiske vintermåneder mellom 1942 - 1943. Virksomheten ble organisert under dekknavnet ”Carl Fredriksens Transport ”. Tyskerne avslørte virksomheten i 1943. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen klarte å flykte til Sverige. Syversen ble tatt og skutt på Trandum året etter.
Initiativet til minneparken ble tatt av kunstneren Viktor Lind og i årene 2012 – 2013 ble området opparbeidet til en park med monumenter som hedrer de som sto bak denne flyktningeruten.
Fra Sukkertoppen fortsetter turen til Grenselosmuseet som ligger i Eidskog kommune. Museet har som formål å fortelle om arbeidet til de som var grenseloser og kurerer over til Sverige mellom 1940–45.
Museet holder til i en nedlagt skolestua fra 1894 på Skjølåbråtan ved Sootkanalen, et par kilometer fra grensa mot Sverige. Stua ligger ved den nå oppmerkede Flyktingeruta. Skolestua ble under krigen brukt som skjulested for flyktninger og kurerer. I dag er skolestua museum hvor man ser ulike gjenstander som ble brukt i forbindelse med grensetrafikken, svenske lister over registrerte flyktninger finnes også der.
Museet drives av Foreningen Flyktningeruta Norsk grenselosmuseum.
I 2003 var museet utsatt for et innbrudd, hvor en rekke gjenstander knyttet til okkupasjonsmakten ble stjålet.
Ved ankomst blir vi møtt av en omviser som gir oss informasjon og i og vi ser filmen ” Flukten fra hakekorset ” varighet ca 25 minutter. Filmen vises i skolens sløydsal som ligger i 2. etasje opp en bratt trapp. Lunsjen serveres i de vakre omgivelsene foran skolestua.
Vi gjør oppmerksom på at skolebygningen ikke er særlig handikapvennlig.
Tilbake mot Moss kjøre vi gjennom området hvor det jødiske ekteparet Rachel og Jacob Feldmann fra Oslo ble brutalt drept og frastjålet alle sine eiendeler. Ekteparet hadde fått tips om en reiserute over Trøgstad i Østfold som var lagt opp av « Carl Fredriksens Transport».
Ekteparet var dårlig kledd for årstiden. Det ble bestemt at to av grenselosene skulle føge dem videre over til Sverige. Ruten gikk østover åsen forbi et lite tjern, Skriktjærn. Der ble de slått i hjel den 27. oktober. Alle lommer ble tømt for verdisaker, og likene senket i tjernet ved at tunge steiner ble surret til kroppene deres. Det nærmet seg vinter, og tjernet frøs til. Neste vår var bonden som eide vannet og skogen omkring oppe i tjernet for å fiske. Da hadde et av likene, en mann, flytt opp. På grunn av et par svært karakteristiske støvler ble liket identifisert som Jacob Feldmann.
Program
Kl. 08:00 Oppmøte og registrering på Flemminghjørnet, Esso-stasjonen ved Nesparken i Moss
Kl. 08:30 Avreise til Oslo
Kl. 09:30 Ankomst Sukkertoppen ved Carl Berners plass, med omvisning
Kl. 10:00 Avreiser til Grenselosmuseet
Kl. 11:30 Ankomst Grenselosmuseet, opphold med lunsj, foredrag og filmen " Flukten fra hakekorset"
Kl. 14:00 Retur til Moss
Kl. 16:00 Forventet ankomst Moss hvor turen avsluttes
Pris per person kr 1100
Prisen inkluderer:
Buss: Med bompenger Moss - Sukkertoppen - Grenselosmuseet - Moss
Guide på turen
Lunsj: Tilrettelagt for denne gruppen. Det blir servert karbonadesmørbrød med alkoholfritt øl, /vann/ minerlvann. Hjemmebakt kringle og kaffe.
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Reidun Bugge på tlf. 955 26 535 Caravelle - Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Dagstur fra Moss
Arrangør: Vera Strøm og Caravelle - Tours AS
Vi reiser fra Moss i egen buss til Holmenkollen: Roseslottet er en kunstinstallasjon ved Frognerseteren i Oslo, skapt av brødrene Vebjørn Sand og Eimund Sand. Den skal markere at det i 2020 er 80 år siden Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og 75 år siden frigjøringen.
Kunstparken inneholder malerier og installasjoner som forteller om andre verdenskrig i Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme, som ble satt ut av kraft under okkupasjonen.
Roseslottets navn er inspirert av den tyske ikke-voldelige motstandsgruppen Den Hvite Rose.
Tidligere etterretningssjef, Kjell Grandhagen, var mentor for Roseslottet. Under lanseringen av prosjektet 9. april 2019 uttalte Grandhagen: «Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning – unge som gamle. Og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt vi må verne om!
Fra Roseslottet kjører vi ned til Hotell Bristol og ankommer Vinterhaven kl. 14:00 hvor vi har reserverte bord.
Afternoon Tea er en sjarmerende tradisjon med røtter helt tilbake til midten av 1800-tallet. Og selvfølgelig er tradisjonen britisk. Og like selvfølgelig gjelder det å skape en uforglemmelig ettermiddag. Ferske finger- sandwicher, nystekte scones, syltetøy og krem er noe av det som frister over lukten av nytrukket te.
Formålet med Afternoon Tea var å stille sulten som meldte seg mellom lunsj og middag, og mellommåltidet besto opprinnelig av brød, kjeks og kaker, ledsaget av en kopp te. Ettermiddagsteen utviklet seg etter hvert til å bestå av flere retter, og ritualet spredde seg ut i verden.
Husk at settingen er like viktig som det du serverer. Det gjelder at gjestene koser seg. Det er liksom kosen som er afternoon tea.
Det er strenge regler for hvordan du forsyner deg:
Afternoon Tea serveres på et etasjefat, og man begynner gjerne med å forsyne seg på det nederste fatet. Der finner du mini-sandwicher i ulike varianter.
På det midterste fatet finner du smakfulle scones, bakt i Bristols eget bakeri. Til sconesen får du vårt hjemmelagde syltetøy, laget på sesongens bær.
Om det beste er spart til slutt er opp til enhver, men vi kan love at toppen av etasjefatet er noe å glede seg til. Her venter et utvalg utsøkte bakverk av den søtere sorten fra hotellets eget konditori.
Som navnet antyder, får du også med valgfri te når du bestiller Afternoon Tea. Vi anbefaler Earl Grey eller English Breakfast Tea, da disse ikke tar smaken fra maten. Skulle du ha lyst på en annen te, har vi en rekke ulike tesorter – blant annet husets egen blanding.
Dagsprogram:
Kl. 09:00 Oppmøte på Essostasjonen ved Nesparken
kl. 09:30 Avreise til Holmenkollen til Roseslottet
kl.11:00 Guidet omvisning ca 1t
kl. 13:00 Avreise til Bristol hotell
kl. 14:00 Full Afternoon tea
kl. 17:00 Avreise tilbake til Moss
kl. 18:00 Forventet ankomst Moss, turen avsluttes ved Essostasjonen.
Pris per person 1190
Prisen inkluderer:
Buss hel dag fra Moss
Inngang Roseslottet med egen guide
Full Afternoon tea som beskrevet i programmet
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Vera Strøm på tlf. 920 24 338 Caravelle - Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Flere reiseideer i reisemagasinet King Goya
Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no
