Side ligger midt mellom Antalya og Alanya. Det er opprinnelig en meget gammel havneby, hvor arkeologiske utgravninger tiltrakk seg de første nysgjerrige turistene sent på 50-tallet.

Navnet Side betyr granateple på gammel- anatolsk. Det er ikke så rart, for hotellet vi bor på har et vell med organisk dyrkede grønnsaker og himmelsk fersk frukt hver eneste dag. Det er innbydende grønt og frodig, og i bakgrunnen ruver Taurus- fjellene.

Hverdagsliv

En dag eller to blir brukt til å rømme resorten og sjekke selve landsbyen Side.  Vi kommer fra vest, og det er ikke til å komme fra at det blir tettere og tettere med hoteller ettersom vi går mot byen. Det er ni kilometer, to timer tar turen. Det er godt å kjøre tilbake. Neste ekspedisjon er vi færre i tallet, og satser på rullende transport begge veier.

Nær byen blir butikk-skiltene mer og mer internasjonale. “Turkiska Ullared- løp og kjøp!” står det. De aller fleste turistene som kommer hit er tyske, og mange tyrkere her snakker godt tysk. Engelsken er litt mer stusslig, skal vi få se. Men det er kanskje ikke så snodig når man snakker tyrkisk, tysk, litt arabisk til Moske-bruk og har snappa opp litt russisk og skandinavisk.

Lett masing og nyyydelig mat

Det er ikke noe å si på pågangsmotet her. Heldigvis er det ikke så intenst å gå forbi gaterestauranter som det en gang var. Nå får restaurant- og butikk-eiere bot eller blir stengt om de plager forbipasserende (for mye). Tyrkia er helt klart blitt rammet av uroligheter og i tillegg er det mange som ikke vil putte penger i lomma på Erdogan. Men det er lokalbefolkningen som får svi.

At turismen tar seg opp igjen er kjærkomment for de som driver i turistnæringen eller har forretninger som turistene ofte frekventerer. I selve Side er Apollo-tempelet godt besøkt, og ruinene i andre enden likeså. Her stopper turistbussene, det er befriende lite trafikk- tilnærmet ingen ting i sentrumsgatene.

Ettermiddagstur med eplete

I Sides sidegater er det deilig å rusle rundt. Vi spiser godt på Afrodite den ene dagen og på Kleopatra den andre. Samme eier, havutsikt og nydelig mat begge steder. Spesielt på Kleopatra sitter vi fint, rett på tykt glassgulv over nydelig mosaikk, havet er rett ved siden av og vi mumser sjømat og kjøttmat. En skikkelig højdare!

I hovedgaten dominerer selvsagt piratkopiene, men også teppebutikker og frukt/snacks og godtebutikker.  Vi blir invitert inn i teppebutikken på eplete og en frivillig handel, om vi hadde hatt 25 tusen norske kunne vi fått vakre silketepper sendt hjem til Norge. Det får bli en annen gang. Men til Side vil vi tilbake- bare ikke til Turkiska Ullared.

Tekst og foto av Johanna Podhorny

Noen ganger ligger eventyret rett foran nesa di, i hvert fall i ditt eget land. En og en halv time på flybussen og like lenge på vingene, så  er du ved vakre Vesterålen.

Er du miljøbevisst og har sans for å gjøre reisetiden til en del av opplevelsen, kan du ta nordlandsbanen og hurtigruta. Med litt eldre reisefølge og knapp tid falt valget denne gang på Norwegian.

Hvit sandstrand på Bleik

Stasjonert hos gode venner med tilgang på bil og trang til å utforske egne områder, dro vi med vårt vertskap på en deilig rundtur i Vesterålen og Senja. Lofoten lot vi ligge til neste gang- i nær fremtid.

Sekken var pakket med tanke på omskiftelig nordnorsk vær, men det var varmebølge i Fjelldal også.

Tørken hadde derimot ikke gjort seg gjeldende, så alt var grønt og vakkert og frodig. Til og med blåbær fant vi i mengder, som ble til pannekaker med nyrørte blåbær på en av dagene.

Vi valgte å ta av mot Vesterålen og kjørte hele veien opp til nordenden av Andøya, hvor vi badet på Bleik-stranda. En helt spesiell opplevelse! Vannet var ikke verst, det var blikk stille og varmt.

Den kritthvite fine skjellsanden laget Skagen-stemning med en gang.

Ytterst i havgapet

En to timers fergetur tok oss så over til Senja. Innseilingen var vakker og stille. Når vi først var på Senja måtte vi jo bade på yttersiden, helt i nord, og det gjorde vi. Litt sprekere temperatur der, og for første gang på turen litt klegg. Men på land var varmen påtagelig, stranda lang og livet godt.
Mat må en ha, og følget kunne bare konstatere at Senjastua kunne sine saker. Grilla tørrfesk, kjøttkaker med ertestuing og lokalt lammekjøtt gikk ned både på høykant og på tvers. Da var turens mål nådd, men enda var det langt tilbake til Fjelldal. Den varmeste badetemperaturen fikk vi slett ikke på Senja, men på den “lokale” stranda på Myklebostad. Der sørget varme strømmer for en badetemperatur på 20 grader!

Foto og tekst av Johanna Podhorny

Mossinger er som nordmenn fleste: de synes det er dejlig i Danmark. Om sommeren flokker vi til Skagen, til Køben og til sommerhus langs hele kysten. Danskene vet å kose seg, og det må vi nordmenn på ferie for å tørre.

Men hvordan er Danmark som ferieland utenom sesongen? La oss slå det fast med en gang: Danmark ligger sør for oss, men ikke SÅ langt sør.

Det er mye vind og lite varme. Likevel er Danmark en dejlig høst- og vinterdestinasjon. Tenk ferske wienerbrød, et lavsesong sommerhus med puter og tepper eller et hyggelig hotell ved vannkanten.

Blåvand

Skagen er godt kjent for oss, og vi har nok tendens til å trekke til Jylland vi som er så nære Fredrikshavn. Men hva med lenger sør? Omtrent på høyde med Billund, men rett vest ute ved kysten finner vi Blåvand. Her går Danmarks vestligste punkt ut i havet som en spiss, og danner skumle strømmer. Stranden er uendelig lang i begge ender. Et selvsagt valg for min del var å gå med en lunken, men tydelig vind i ryggen, så det var kun den ene retningen som ble vandret.

Solnedgangen var nærmest hvit. Det nordiske lyset viste seg som en sølvskimrende, perlemoraktig hav- og himmel- opplevelse.

Jeg tror vi gikk nedover stranden i førti minutter. Den tok liksom ikke slutt. Mitt turfølge mente han så en radioantenne i det fjerne. Da vi kom til det punktet at den snart burde være innen rekkevidde, viste det seg å være en slags luftspeiling for radioamatører: det var bare en kjempekran, langt unna.

Sprek vind og wienerbrød

Lenger nord finner du havnebyen Thyborøn. Selv om det ikke er mitt mandat å drive med hotellanmeldelser siden jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag, synes jeg Seaside Hotel Thyborøn fortjener hederlig omtale. Dette er ikke et kjedehotell og resepsjonen var ikke døgnåpen, men de var raskt på pletten når vi ringte og ga oss oppgradert rom (snasen leilighet) uten å blunke da de skjønte at vi var på en i overkant romantisk tur. Et rent og pent sted med fantastisk utsikt over havnen. Frokosten var enkel men veldig godt- ferskt brød og ditto rundtstykker, og wienerbrød som var så smellferske at jeg begynte å lure på om jeg egentlig hadde smakt wienerbrød før. Da vi ankom Thyborøn blåste det bikkjer og katter i slik styrke at jeg trodde det skulle være sånn, men om morgenen lå vannet stille i den hyggelige havnen mens eldre dansker på sykkel møttes på kaia.

Thy

Kanskje danskenes korteste stedsnavn er Thy. Det er i hvert fall en fantastisk fin nasjonalpark, med høye klitter- sanddyner kledt med stritt gress og i noen grad lav furuskog. Landskapet er både mektig fordi det er så åpent og føles også nedpå og enkelt: man tager vind, vand, sand, gress og furu og skrur på sobert lys over det hele. Et fantastisk sted å tømme tankeboksen og bare gå så kort eller langt du vil. Etter en halvdagstur i nasjonalparken kan det passe med et snev av storby.

For oss ble det Aalborg og en tur i den eldre delen av sentrum med start fra katedralen.

Aalborg er en veldig hyggelig by, med en fin miks av gammelt og nytt. Vannkanten mot Limfjorden bar preg av en endring fra brukshavn til allemannseie og en rekke signaturbygg av kunst- og kultur- slaget lå pent på rekke. Til relativt stor by å være føles Aalborg overraskende intim. Vil man ha enda mer kos kan man ta turen til Sæby rett før Fredrikshavn- der er også dejlige strender, turområder, en stille å og en eventyrlig bøkeskog. Men det skal jeg fortelle om en annen gang…

Tekst og foto av Johanna Podhorny

Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no

© Copyright 2020 - Caravelle-Tours AS - All Rights Reserved

Adresse:
Tor Sørnes Vei 19,
1523 Moss

Telefon:
+47 69 25 19 10

E-post:
post@caravelle-tours.no

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram