Dagstur fra Moss onsdag 01. juni 2022
Arrangør: Vera Strøm og Caravelle Tours AS
I hundrevis av år var vann og elver veien folk i Telemark brukte når de reiste, og når de frakta varer. Da telemarkingene bygde kanaler på 1800-tallet, gjorde de denne vannveien eklere, raskere og billigere å bruke. Samtidig bygde de dammer for å kontrollere vannet når det var flom.
Vår Kanaltur er en historisk reise gjennom hva natur og arbeidskraft fra mennesker og hester har skapt sammen.
Turen starter med oppmøte på Esso - stasjonen ved Nesparken / Fleminghjørnet i Moss. Vi går om bord i ventende buss som kjører oss ned til fergekai. På fergeturen over fjorden til Horten blir det tid til en morgenkaffe. Fra Horten fortsetter vi til Lunde sluse i Telemark. Lunsjen tar vi på Lunde Slusekro som er en hyggelig liten sommerrestaurant. Her møtes veteranskipene på Telemarkskanalen M/S Henrik Ibsen, M/S Viktoria og M/S Telemarken i kanalsesong. Fra uteserveringen er det flott utsikt til slusekammrene, kanalen og naturen rundt.
Etter lunsj går vi om bord i M/S Henrik Ibsen og fortsetter turen ned til Skien. Sluseanlegget ligger i elva Straumen ved tettstedet Lunde i Nome kommune. Den har ett slusekammer med en løftehøyde på tre meter. Anlegget står fremdeles som da det ble bygget. Slusekammeret er utført i hogd stein, og sluseportene er i tre og åpnes med håndkraft. Slusetiden er beregnet til ca. femten minutter.
Fra Lunde Sluse fortsetter M/S Henrik Ibsen mot slusene i Vrangfoss som er Telemarkskanalens største sluseanlegg med fem kamre og en løftehøyde på 23 meter. Båtene bruker 45 minutter på slusingen opp og ned, og i høysesongen fra juli til august sluses to rutebåter samtidig. Det sluses småbåter før, etter og innimellom rutebåtene, men kanalbåtene har alltid fortrinnsrett.
På turen ned til Skien krysser vi Nome vannet før M/S Henrik Ibsen skal ned de fem sluse kamrene ved Vrangfoss sluse og etter Ulefoss sluse kommer båten inn i innsjøen Norsjø, som betyr den smale innsjø. Norsjø er drikkevannskilde for kommunene Skien og Nome. Gjennom generasjoner har det vært tømmerfløting ned Skiensvassdraget som ender i Skien. Her ble tømmer sendt ut i verden eller har blitt til trelast ved sagene, slipt til tremasse ved tresliperiene eller blitt til papir i papirfabrikkene.
Ca 1 time før ankomst Skien blir det servert baguetter til gruppen. Når M/S Henrik Ibsen ligger vel fortøyd i Skien havn går vi over til bussen. Busstur tilbake til Horten og her går vi på fergen til Moss. Turen avsluttes ved ankomst Moss.
Program onsdag 01. juni 2022
Kl. 07:45 Oppmøte på Esso Stasjonen ved Nesparken / Fleminghjørnet
Kl. 08:30 Fergeavgang til Horten
Kl. 09:15 Ankomst Horten
Kl. 09:30 Reiser vi fra Horten mot Lunde Sluse, kjøretid ca 2 timer
Kl. 11:30 Lunsj på restaurant Lunde Slusekro. Det serveres fiskesuppe og kaffe.
kl. 13:25 Vi går om bord M/S Henrik Ibsen mot Skien
kl. 16:00 Servering av baguetter til gruppen
kl. 17:30 Ankomst Skien hvor bussen venter og kjører oss til Horten. Forventet ankomst Moss fergekai ca kl. 19:00
Pris 1780
Prisen inkluderer:
Buss fra Moss til Lunde sluse og Skien til Moss
Lunsj fiskesuppe på Lunde Slusekro, inkludert Kaffe
M/S Henrik Ibsen Telemarkskanalen fra Lunde sluse til Skien
Baguette servering på ettermiddagen på båten
Fergen Moss - Horten t/r er gratis
Vi gjør oppmerksom på at Caravelle - Tours forholder seg korrekt til myndighetenes instrukser vedrørende covid-19. Det gjelder munnbind, antibak og seteplassering i bussen med mer.
For mer informasjon og påmelding bruk skjemaet nedenfor eller kontakt Vera Strøm på tlf. 920 24 338 Caravelle Tours på tlf. 69 25 19 10
Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan komme.
Bli kjent med Caravelle-Tours, klikk på linken under:
Les reisehistoriene til journalist Johanna Podhorny, klikk på linken under:
Flere reiseideer i reisemagasinet King Goya
Halden, Brekke sluser, Strømsfoss mølle, Ørje og Askim. Disse stedene var utgangspunktet for en grundigere titt på Indre Østfold
Fjøs og festning
Istedenfor å la gode intensjoner renne bort i sanden bestilte Beate en kystledhytte vi syntes så fin ut. Ja, for Haldenvassdraget er blitt innlemmet i dette fine systemet av overkommelig prisede hytter langs kysten av Oslofjorden. Tilbudet administreres av Oslofjordens friluftsråd.
Vår hytte heter Fjøset. Navnet forteller om fordums bruk, og det er da også ideen med kystledhyttene: å ta i bruk eksisterende bygg til hygge og nytte for farende folk.
Det finnes flere muligheter til overnatting langs ruta vår, blant annet et nytt flytende overnattingssted som har fått fortjent omtale. Men vi bestemmer oss for nøkterne “Fjøset”som ligger passende fint til i leia vår.
“Vi” består på avreisedagen av meg selv, Beate og hennes niese Catrine fra USA.
Beate er sjåfør og vi bruker vår egen “hundebil”, en sølvgrå Volvo V70 som har gått uendelig langt og sikkert kan gå litt til.
Det første stoppet gjør vi i Halden. Selvsagt bruker vi god tid på Festningen. Vi leser oss opp på historie både med og uten Karl den tolvte, nyter utsikt og rusler rundt på brostein og voller. Et ganske så imponerende anlegg i norsk sammenheng. Virkelig!
Sulten skal deretter stilles, det sørger kokkene på Kokkekollektivet for. Amerikaneren går for burger, mens Beate og jeg tar hver vår bolle med varmende japansk ramen. Nam! Dette gjorde godt i en frøsen skrott. Servicen er det heller ikke noe å si på.
Saft suse, for en sluse!
Vi handler litt av livets nødvendigheter før vi forlater Halden og setter kurs for Brekke sluser. Lenger og lenger inn i skogen bærer det, og mørket faller på- vi har startet litt sent på dagen. Sånn går det når man må holde forelesning før avreise og sjåføren kjører bittelitt feil før avreise. Men gjett om det er magisk og gå rundt i tussmørket på Brekke og lyse rundt med lommelykt ned i de dype, sorte kummene. Vi klatrer rundt i slusetrappene og har en herlig stund. Reneste juniorkrimserien, dette.
Også her er det kystledhytte, men vi er glade for at Fjøset venter på oss i Strømsfoss. Så vi kjører dit og tar inn på hytta i kveldsmørket, tenner lys og drikker kakao og bare antydningsvis med kveldsmat- vi er fortsatt ganske mette.
Hytta har toalett, strøm, vann, ja til og med vaskemaskin. Er det noen sak? Dusj finnes i en sidebygning, men det frister oss ikke. Vi spiser frokost, tar oss god tid til å tusle rundt i raggsokker og unner sjåføren litt ekstra søvn. Jeg har allerede vært ute og tatt bilder av mølla som ligger så idyllisk til på den andre bredden. Slusa ligger rett utfor døra. Det finnes kano her, men været er litt grått og vi vil gjerne videre på vårt eventyr. Men vi må skryte litt av fjøset. En relativt enkel hytte, med klassisk furukvisthull overalt, men likevel med god romfølelse og nesten alle fasiliteter.
Vi støvsuger oss ut av hytta og drar videre til Ørje.
Her ser vi oss om nede ved slusene og ditto båter, men ikke før vi har spist oss gode og mette på all slags godsaker. Jeg har skrevet om Bakergaarden før. Det er grunn til å nevne dem igjen. Nydelig service, damene bak disken har lunsj når vi kommer men spretter opp når vi kommer. Vi forsikrer dem om at vi nok skal ha tid til toalettbesøk og valgets kakekvaler. Men jeg rekker å holde av den aller siste sitronterta, som blir holdt av til undertegnede.
Bakergaarden for andre gang
Vi bestiller bruschetta, foccacia og rekesmørbrød. Alt er raust, spesielt bruschettaen.
Og kaker! Jeg koser med med budsjettdrikke (Kuli) og sitronterte. Jøye meg, den er god. Det blir et lass med Budapestrull på de to andre. Det er ikke bare kaken som ruller etterpå!
Etter Ørje går ferden videre med fulle mager og godt humør. Vi bestemmer oss for å stoppe ved hytta vi ikke sov i: En soveplass på vannet i vakkert tre, som vi har hørt og lest om. Den unike hytta ligger ved brygga nedenfor Solstrand Bruk og heter FLO Haldenkanalen. Ideen er at man kan leie hytta og faktisk selv bestemme om man vil ankre den opp ute på vannet et annet sted, men når veivandrerne fra Moss og Oslo besøker FLO ligger den altså her, ved Solstrand.
Hytta er enkel hva fasiliteter angår, men er utrolig lekkert laget. Her står naturnær, skandinavisk design i høysetet. Det koster en smule mer enn hytta vi overnattet i, men det er absolutt overkommelig. Det var en helhetsvurdering med vekt på geografi som gjorde at vi landet på Fjøset i Strømsfoss. Men en dag vil jeg vende tilbake og vekkes av vugging og fuglekvitter på FLO Haldenkanalen. Virkelig et nydelig sted.
Veien hjem legges om Askim. Vi hadde planer om å dra helt opp til Rømskog, for å se på Rømskog spa og sjøen og skogen rundt. Spahotellet har en unik beliggenhet som vi gjerne sjekker ut på en egen tur. Men det får bli en annen gang. Vi stopper isteden på Askim Frukt og Bær-presseri og bunkrer opp med lokale godsaker:
Lokalt og godt
Eplemost, solbærsirup, blåbærsaft og tyttebærsyltetøy. Det tradisjonsrike frukt- og bærpresseriet er ikke bare de klassiske kassene med eplemost lenger.
De tar inn lokale spesialiteter fra distriktet men også fra andre kroker av landet.
Slik som spekepølse og blåmuggost, kakao med lakris og andre godsaker. Mye er økologisk og kortreist. Den sorte havre kjenner jeg fra nabokommunen min Våler, vi finner kokosboller fra Den lille Kokosbollefabrikken i Råde og i butikkens lille cafe selges havrevafler med rømme og eget syltetøy. Det er godt vi har spist fra før av, for dette er altfor mye godsaker på ett sted. Med bilen enda litt tyngre lastet setter vi snuten hjem til Moss, der reisefølget får dra videre til Oslo og journalisten får se igjen mann og hunder og høns.
Minnene om Flo, Fjøset og sitronterta i Ørje ligger lagret som vitaminpiller å ta frem til mørke tider. Syltetøy på skiva har vi også i lang tid fremover. Indre østfold er en reise verdt.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Visste du at Norge har ca 65 kanaler? De varierer i lengde fra bittelille Moss kanal til selveste Telemarkskanalen. Det er den siste vi skal ta for oss her.
Kanskje har du sett på programmet “Med kjærlighet for kanaler” eller Great canal journeys på NRK.
Skuespillerparet Timothy West og Prunella Scales tar for seg britiske kanaler så vel som mer eksotiske vannveier i Sverige, Frankrike, India og Egypt.
I Storbritannia var kanalene sterkt knyttet opp mot den industrielle revolusjon. De fikk raskt konkurranse fra jernbanen, men har fått sin renessanse som arena for fritid og friluftsliv.
Vår hjemlige Telemarkskanal er vannveien som forbinder Skien med Dalen. Den er hele 105 kilometer lang, har 18 sluser. Høydeforskjellen er på 72 meter. Telemarkskanalen markedsfører seg som “Den eventyrlige vannveien”. Det er den virkelig! Landskapet skifter fra lavland til fjell. Om du tar deg oppover kanalen da, nordvest. Ulefoss sluser er et kjent sted på veien som de fleste av oss kjenner til. Ulefoss er jo også sted for produksjon av kumlokk, med den treffende adressen Jernværksvegen.
Mindre kjent er kanskje Vrangfoss sluser litt lenger opp. Navnet er megetsigende.
Disse slusene var ikke til å spøke med siden fossen var temmelig stri- eller vrang.
Telemarkskanalen ble anlagt i 1892 står det å lese, den var viktig for transport av tømmer.
Før kanalen kom til rodde folk med bryner fra øvre telemark ned til byen. De fikk da også med seg varer hjem igjen. Forbi strykene måtte det hest til på landsiden. Man brukte også hest når isen la seg på vannet.
Historie er vel og bra, men hva med nåtiden? Mange har hørt om Dalen hotell, om slusene og de fine båtene som går på kanalen. Her kan man uten fare for kantring i Vrangfoss sitte på dekk og se livet og landskapet fare forbi, alene, med en venn, med utvidet familie eller en gruppe. Båtene som går til faste rutetider heter Henrik Ibsen og Victoria.
Du kan også leie fritidsbåt eller padle. Du kan bestille mat på forhånd på dalen Hotell og kanskje til og med unne deg en overnatting. Det finnes også andre spisesteder og overnattingsmuligheter langs kanalen. For de av oss som synes en dagstur eller halvdagstur er passe er det mange muligheter. En tur på Telemarkskanalen er kanskje den perfekte Korona-ferie, med mye frisk luft og aldeles ingen karantene. Telemark er i øyeblikket velsignet med lave smittetall. Vi må ta med oss gode nyheter, dere!
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no
