Side ligger midt mellom Antalya og Alanya. Det er opprinnelig en meget gammel havneby, hvor arkeologiske utgravninger tiltrakk seg de første nysgjerrige turistene sent på 50-tallet.
Navnet Side betyr granateple på gammel- anatolsk. Det er ikke så rart, for hotellet vi bor på har et vell med organisk dyrkede grønnsaker og himmelsk fersk frukt hver eneste dag. Det er innbydende grønt og frodig, og i bakgrunnen ruver Taurus- fjellene.
En dag eller to blir brukt til å rømme resorten og sjekke selve landsbyen Side. Vi kommer fra vest, og det er ikke til å komme fra at det blir tettere og tettere med hoteller ettersom vi går mot byen. Det er ni kilometer, to timer tar turen. Det er godt å kjøre tilbake. Neste ekspedisjon er vi færre i tallet, og satser på rullende transport begge veier.
Nær byen blir butikk-skiltene mer og mer internasjonale. “Turkiska Ullared- løp og kjøp!” står det. De aller fleste turistene som kommer hit er tyske, og mange tyrkere her snakker godt tysk. Engelsken er litt mer stusslig, skal vi få se. Men det er kanskje ikke så snodig når man snakker tyrkisk, tysk, litt arabisk til Moske-bruk og har snappa opp litt russisk og skandinavisk.
Det er ikke noe å si på pågangsmotet her. Heldigvis er det ikke så intenst å gå forbi gaterestauranter som det en gang var. Nå får restaurant- og butikk-eiere bot eller blir stengt om de plager forbipasserende (for mye). Tyrkia er helt klart blitt rammet av uroligheter og i tillegg er det mange som ikke vil putte penger i lomma på Erdogan. Men det er lokalbefolkningen som får svi.
At turismen tar seg opp igjen er kjærkomment for de som driver i turistnæringen eller har forretninger som turistene ofte frekventerer. I selve Side er Apollo-tempelet godt besøkt, og ruinene i andre enden likeså. Her stopper turistbussene, det er befriende lite trafikk- tilnærmet ingen ting i sentrumsgatene.
I Sides sidegater er det deilig å rusle rundt. Vi spiser godt på Afrodite den ene dagen og på Kleopatra den andre. Samme eier, havutsikt og nydelig mat begge steder. Spesielt på Kleopatra sitter vi fint, rett på tykt glassgulv over nydelig mosaikk, havet er rett ved siden av og vi mumser sjømat og kjøttmat. En skikkelig højdare!
I hovedgaten dominerer selvsagt piratkopiene, men også teppebutikker og frukt/snacks og godtebutikker. Vi blir invitert inn i teppebutikken på eplete og en frivillig handel, om vi hadde hatt 25 tusen norske kunne vi fått vakre silketepper sendt hjem til Norge. Det får bli en annen gang. Men til Side vil vi tilbake- bare ikke til Turkiska Ullared.
Tekst og foto av Johanna Podhorny
Caravelle-Tours AS tar sitt samfunnsansvar og støtter solcelleprosjektet til Landsbyfadder, en veldedlig organisasjon som donerer solcellepaneler til fattige landsbyer i Rwanda. Les mer om prosjektet her: Landsbyfadder.no
