Strender og venner i Danmark

Strender og venner i Danmark

Mossinger er som nordmenn fleste: de synes det er dejlig i Danmark. Om sommeren flokker vi til Skagen, til Køben og til sommerhus langs hele kysten. Danskene vet å kose seg, og det må vi nordmenn på ferie for å tørre.

Men hvordan er Danmark som ferieland utenom sesongen? La oss slå det fast med en gang: Danmark ligger sør for oss, men ikke SÅ langt sør.

Det er mye vind og lite varme. Likevel er Danmark en dejlig høst- og vinterdestinasjon. Tenk ferske wienerbrød, et lavsesong sommerhus med puter og tepper eller et hyggelig hotell ved vannkanten.

Blåvand

Skagen er godt kjent for oss, og vi har nok tendens til å trekke til Jylland vi som er så nære Fredrikshavn. Men hva med lenger sør? Omtrent på høyde med Billund, men rett vest ute ved kysten finner vi Blåvand. Her går Danmarks vestligste punkt ut i havet som en spiss, og danner skumle strømmer. Stranden er uendelig lang i begge ender. Et selvsagt valg for min del var å gå med en lunken, men tydelig vind i ryggen, så det var kun den ene retningen som ble vandret.

Solnedgangen var nærmest hvit. Det nordiske lyset viste seg som en sølvskimrende, perlemoraktig hav- og himmel- opplevelse.

Jeg tror vi gikk nedover stranden i førti minutter. Den tok liksom ikke slutt. Mitt turfølge mente han så en radioantenne i det fjerne. Da vi kom til det punktet at den snart burde være innen rekkevidde, viste det seg å være en slags luftspeiling for radioamatører: det var bare en kjempekran, langt unna.

Sprek vind og wienerbrød

Lenger nord finner du havnebyen Thyborøn. Selv om det ikke er mitt mandat å drive med hotellanmeldelser siden jeg ikke har noe sammenligningsgrunnlag, synes jeg Seaside Hotel Thyborøn fortjener hederlig omtale. Dette er ikke et kjedehotell og resepsjonen var ikke døgnåpen, men de var raskt på pletten når vi ringte og ga oss oppgradert rom (snasen leilighet) uten å blunke da de skjønte at vi var på en i overkant romantisk tur. Et rent og pent sted med fantastisk utsikt over havnen. Frokosten var enkel men veldig godt- ferskt brød og ditto rundtstykker, og wienerbrød som var så smellferske at jeg begynte å lure på om jeg egentlig hadde smakt wienerbrød før. Da vi ankom Thyborøn blåste det bikkjer og katter i slik styrke at jeg trodde det skulle være sånn, men om morgenen lå vannet stille i den hyggelige havnen mens eldre dansker på sykkel møttes på kaia.

Thy

Kanskje danskenes korteste stedsnavn er Thy. Det er i hvert fall en fantastisk fin nasjonalpark, med høye klitter- sanddyner kledt med stritt gress og i noen grad lav furuskog. Landskapet er både mektig fordi det er så åpent og føles også nedpå og enkelt: man tager vind, vand, sand, gress og furu og skrur på sobert lys over det hele. Et fantastisk sted å tømme tankeboksen og bare gå så kort eller langt du vil. Etter en halvdagstur i nasjonalparken kan det passe med et snev av storby.

For oss ble det Aalborg og en tur i den eldre delen av sentrum med start fra katedralen.

Aalborg er en veldig hyggelig by, med en fin miks av gammelt og nytt. Vannkanten mot Limfjorden bar preg av en endring fra brukshavn til allemannseie og en rekke signaturbygg av kunst- og kultur- slaget lå pent på rekke. Til relativt stor by å være føles Aalborg overraskende intim. Vil man ha enda mer kos kan man ta turen til Sæby rett før Fredrikshavn- der er også dejlige strender, turområder, en stille å og en eventyrlig bøkeskog. Men det skal jeg fortelle om en annen gang…

 

Tekst og foto av Johanna Podhorny

Tags:
, ,