Lipsi – den lille øya!

Lipsi – den lille øya!

Jeg har besøkt Lipsi og vil veldig gjerne tilbake. Min husvert Manolis snakker flytende italiensk, men ikke engelsk. Vi må kommunisere ved hjelp av sønnen Stamatis som tolk. Jeg hadde ikke havnet her hadde det ikke vært for anbefaling og bestilling gjennom en bekjent.

Mellom Kos, Samos og Patmos ligger en liten øy. Lipsi er en av Tolvøyene, eller Dodokaneserne.

Varm ostepai

Som mange andre greske øyer har også Lipsi sin timian-duftende honning. De har også en søt vin, og en tørr salt ost. Etter et par forglemmelser fra den alltid blide jenta som skal holde rommet i orden, står Manolis selv på døra en morgen med et stort smil og en varm ostepai.

Stedet heter Annas studios, jeg mistenker etter barnebarnet Anna, som går rett bort til meg og kysser meg på begge kinn da hun får høre at jeg kjenner Camilla fra Steinerskolen i Moss.

Vanligvis er det ikke noe problem å dukke opp på fergekaia på Lipsi og få et rom uten å ha bestilt.

Eselskryt og sikadesang

Jeg ble hentet av Stamatis og stappet i en livsfarlig gammel skranglebil og kjørt i rasende fart gjennom de trange gatene. “Less than five minutes to the beach” viste seg å ikke stemme helt, men jeg liker stedet godt. Dette er et nabolag med kort vei til resten av landsbyen og havna, men likevel plassert rett i dagliglivet på øya. Her passerer du ortodokse prester, koner som henger opp tøy, små bikkjer, esler og sauer. Antagelig er det en av dem du spiser om kvelden om du bestiller “Lamb stew in honey and mint”. På Lipsi dyrker man jorda like mye som man fisker. Restaurantene har svært kortreist mat. På spørsmål om maten du spiser er lokal, kan du få svaret “Nei, den er fra naboøya…”.

Himmel på jord

På tavernaen Dilaila har man dratt tradisisjonsmaten noen hakk opp.
Innehaver har reist til og smakt på alle verdenshjørner. Vannmelonsalaten smaker himmelsk.

På Kochlakoura treffer jeg gresk-amerikanske Militsa som er lei av flyktninger, og på intens-turkise Platis Gialos en fransk kvinne som kansellerte ferien sin for å hjelpe flyktningene på naboøya Leros. Nå camper hun og mannen ved stranda. “Wild Camping” er ikke lov i Hellas, men de håndhever det avslappet. Tavernaen Dilaila startet som et improvisert tilbud til camper-hippier en gang i tiden.

Glassklare farvann

Har du først tatt deg til Lipsi, kan du like gjerne ta deg litt lenger. Renas five island cruise er et must. Du får dra ut i en seilbåt, se kritthvite steinformasjoner, du får hoppe fra båten og dykke i glass-klart, turkist vann under en knallblå himmel. Det kan ikke bli bedre. De to siste stoppene er på Marathi og Arki, for henholdsvis middag og dessert. Men det er de tre første stoppene som gjør deg svimmel av lykke. Navnene Makronisi, Aspronisi og Tiganiaki blir for alltid synonymt med ren skjær badeglede.

Å dra på tur alene er sterkt undervurdert. I løpet av turen blir langbordet lenger og lenger om kveldene. Jeg har fått en ny italiensk familie, og en stående invitasjon til Milano og Vicenza.

Tekst og foto av Johanna Podhorny